Apple ber USAs høyesterett oppheve Epic-kjennelsen

Oppdatert 20. september 2026: Apple leverte sitt hovedinnlegg til USAs høyesterett 14. september.[1][3] Artikkelen er utvidet med Apples argumenter, ankedomstolens begrunnelse og den videre tidsplanen.

Høyesterett skal avgjøre ett avgrenset spørsmål

USAs høyesterett har sagt ja til å behandle Apples anke i striden med Epic Games, men bare ett av de to spørsmålene Apple ba retten ta opp.[2] Saken gjelder når en part kan kjennes i sivil forakt for brudd på et rettslig pålegg: Er det nok å ha brutt påleggets «ånd», eller må ordren klart og utvetydig ha forbudt akkurat den aktuelle handlingen?[2]

Det andre spørsmålet – om hvor bredt pålegget kan gjelde for utviklere som ikke er part i saken – ble ikke tatt inn til behandling.[2] Høyesterett skal derfor ikke gjennom denne anken avgjøre hele App Store-konflikten eller på nytt vurdere om Apple brøt amerikansk konkurranselovgivning.[2]

Sivil forakt er her et håndhevingsmiddel knyttet til en eksisterende rettsordre, ikke en ny dom om Apples markedsmakt.[2][4] Det skillet er viktig: Høyesterett skal vurdere terskelen for å bruke forakt mot Apple, mens de underliggende App Store-reglene fortsatt behandles i domstolene.[1][2][4]

Slik havnet Apple i forakt

I 2021 forbød distriktsretten Apple å hindre utviklere i å bruke knapper, eksterne lenker og andre oppfordringer som leder brukere til alternative betalingsmåter.[3][4] Da ordren trådte i kraft i 2024, åpnet Apple for slike lenker, men innførte provisjoner på 12 til 27 prosent og flere regler for hvordan lenkene kunne se ut og fungere.[3][4]

Distriktsretten mente i april 2025 at løsningen undergravde pålegget.[4] Retten kjente Apple i sivil forakt, forbød provisjon på kjøp utenfor appen og fjernet flere begrensninger på utformingen av lenker og knapper.[4]

Ankedomstolen for den niende kretsen opprettholdt selve foraktavgjørelsen.[4] Den mente blant annet at provisjonen på 27 prosent hadde en «forbydende» effekt, og at flere av designreglene gjorde eksterne kjøp unødvendig vanskelige.[4] Samtidig opphevet ankedomstolen det absolutte forbudet mot enhver provisjon: Et permanent nullgebyr var ikke en riktig utformet sivil sanksjon.[4] Saken ble sendt tilbake for å finne en smalere løsning.[4]

Dermed er to spørsmål blitt blandet sammen i debatten, men de må holdes fra hverandre:

• Om Apple kunne kjennes i forakt på grunnlag av ordren fra 2021.
• Hvilken ikke-forbydende provisjon Apple eventuelt kan kreve for kjøp som følger en ekstern lenke.

Høyesterett har tatt inn det første spørsmålet.[1][2] Den konkrete provisjonen behandles fortsatt i den underliggende saken.[1][4]

Apple: Ordren nevnte ikke provisjoner

I hovedinnlegget argumenterer Apple for at forakt bare kan brukes når en rettsordre gir tydelig beskjed om hvilken handling som er forbudt.[3] Den opprinnelige ordren var på 75 ord og nevnte ikke provisjoner.[3] Apple mener derfor at det i det minste fantes rimelig tvil om hvorvidt selskapet kunne ta betalt for kjøp som skjedde etter at brukeren hadde forlatt appen.[3]

Apple retter den samme innvendingen mot deler av reglene for knapper, tekstmaler og lenkeutforming.[3] Selskapet hevder at ordren krevde at slike elementer skulle tillates, men ikke forbød Apple å regulere hvordan de kunne presenteres.[3]

Apple ber Høyesterett om å reversere ankedomstolens avgjørelse.[3] Subsidiært ber selskapet om at foraktavgjørelsen og instruksene til distriktsretten settes til side.[3] Apples standpunkt er ikke en rettslig konklusjon; det er argumentet retten nå skal prøve.

Ankedomstolen: Effekten kan ikke ignoreres

Ankedomstolens motsvar var at ordet «forby» også kan omfatte ordninger som i praksis gjør alternativet ubrukelig.[4] Retten la vekt på at Apple kombinerte en provisjon nær nivået for kjøp i App Store med ekstra betalingskostnader og friksjon utenfor Apples system.[4] Den viste også til regler om blant annet «vanlige» knapper, faste tekstmaler, advarsler og statiske lenker.[4]

Ankedomstolen skilte likevel mellom en forbydende provisjon og enhver provisjon.[4] Den slo fast at Apple ikke for alltid kan nektes å kreve et gebyr, og ba distriktsretten vurdere en sanksjon eller endring av pålegget som er mulig å etterleve og avslutte.[4]

Det er derfor for enkelt å beskrive saken som et valg mellom null prosent og 27 prosent. Den prinsipielle striden gjelder først om Apple kunne straffes for forakt når provisjoner ikke sto i ordlyden.[2][3][4] Spørsmålet om nivå og beregningsgrunnlag kommer etterpå dersom foraktavgjørelsen blir stående.[1][4]

En Apple-seier gjeninnfører ikke automatisk de gamle reglene

Hvis Apple vinner, kan foraktavgjørelsen og ankedomstolens instrukser om provisjon falle bort.[3] Det betyr likevel ikke nødvendigvis at Apple fritt kan gjeninnføre hele ordningen fra 2024.[3] Selv Apple erkjenner i innlegget at en domstol kan klargjøre eller endre et pålegg for fremtiden etter at partene har fått varsel og anledning til å uttale seg.[3] Apples innvending er at en slik endring ikke kan gjøres bakover i tid gjennom forakt.[3]

Hvis Epic vinner, vil foraktavgjørelsen bestå, og den videre prosessen om en mulig provisjon fortsetter i distriktsretten.[1][3][4] Høyesterett kan også velge en smalere begrunnelse enn noen av partene ber om.

Dommer Elena Kagan avslo 13. august Apples søknad om å stanse den videre behandlingen i distriktsretten.[1] Apples hovedinnlegg ble levert 14. september, og Epics svarfrist er 13. november.[1] Docketen oppgir foreløpig ingen dato for muntlig forhandling eller avgjørelse.[1]

Hva dette betyr for Norge

Saken gjelder App Store-butikken i USA.[3][4] En avgjørelse endrer derfor ikke automatisk vilkårene i den norske butikken.[3][4] Norske utviklere kan likevel bli direkte berørt dersom de distribuerer apper eller selger digitale tjenester til amerikanske brukere.[3][4]

Apple har samtidig egne, DMA-baserte ordninger for App Store-butikker i EU, med separate regler for alternative betalinger, utlenking og provisjoner.[5] Disse ordningene følger et annet rettslig og kontraktsmessig spor enn Epic-saken i USA.[4][5]

Det viktigste nå er derfor å skille markedene og prosessene:

• Ikke legg til grunn at amerikanske regler automatisk gjelder i Norge.
• Utviklere med amerikansk omsetning bør følge både Høyesterett og den parallelle behandlingen i distriktsretten.
• Epics innlegg i november blir første fulle svar på Apples argumentasjon i Høyesterett.[1]
• Ingen bør endre betalingsoppsett bare på grunnlag av Apples åpningsinnlegg; gjeldende vilkår består til domstolene eller Apple faktisk endrer dem.

Kilder

[1] https://www.supremecourt.gov/search.aspx?filename=/docket/docketfiles/html/public/25-1311.html — Supreme Court docket 25-1311 [2] https://www.supremecourt.gov/qp/25-01311qp.pdf — Questions presented – Apple v. Epic [3] https://www.supremecourt.gov/DocketPDF/25/25-1311/424150/20260914154510009_2026-09-14%20No.%2025-1311%20Apple-Epic%20Merits%20Opening%20Brief.pdf — Brief for Petitioner Apple Inc. [4] https://cdn.ca9.uscourts.gov/datastore/opinions/2025/12/11/25-2935.pdf — Ninth Circuit opinion in Epic Games v. Apple [5] https://developer.apple.com/support/apps-in-the-eu — Changes for apps in the European Union